Mini-grammatikk

Spansk har to verb for ”å være”: ser og estar. Begge bøyes uregelrett: 

*          Høflig form for ”du er”, altså ”De er”.

**        Vanlig form for ”dere er” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere er” i Spania.

Ser og estar kan ikke brukes om hverandre. Her er noen forenklede hovedregler:

Estar brukes

•          I forbindelse med variabel tilstand / egenskap, noe midlertidig eller

            forbigående.

•          For å fortelle om beliggenhet. Da kan estar ofte oversettes med ”ligge”, ”befinne seg”.

Ser brukes i forbindelse med uforanderlig tilstand/egenskap, for å beskrive noe fast eller varig.

¿Cómo estás?                        Hvordan har du det?  (variabel tilstand)

Estoy cansada.                       Jeg er trøtt.              (variabel tilstand)

¿De dónde eres?                     Hvor er du fra?          (uforanderlig egenskap)

Soy de Oslo,                           Jeg er fra Oslo,          (uforanderlig egenskap)

pero ahora estoy en Bodø.       men nå er jeg i Bodø. (befinne seg)

La ciudad es muy vieja.           Byen er svært gammel.(uforanderlig egenskap)

I enkelte tilfeller kan både ser og estar brukes, men betydningen blir ulik:

Eres muy guapa.         Du er svært pen.

Estás muy guapa hoy. Du ser svært pen ut i dag.

Litt mer om bruk av ser:

Ser brukes i forbindelse med substantiv. Mer presist: når predikativet er et substantiv. Predikativet er oftest det ordet som kommer etter verbet i setninger med verbet ”å være”. Det uttrykker det man er:

                         predikativ                                     predikativ

 Mi hermana es estudiante.         Søsteren min er student.

Noen faste uttrykk med estar:

estar listo                    være klar

estar de viaje               være på reise

estar de vacaciones     være på ferie

estar de acuerdo con   være enig i/med

estar en contra de       være mot

estar a favor de           være for

Hay betyr ”det er”, ”der er”, ”det finnes”. Dette verbet er ubøyelig i person og tall. Hay brukes på samme måte som engelsk there is / there are, fransk il y a og tysk es gibt.

Det brukes bare sammen med substantiv i ubestemt form, tallord og ubestemt mengdeord.

¿Cuántos hispanohablantes hay en el mundo?   Hvor mange spansktalende finnes det i verden?

Hay 400 millones de hispanohablantes.              Det finnes 400 millioner spansktalende.

¿Hay ríos en España?                                       Finnes det elver i Spania?

Hay una escuela en el centro.                            Det finnes/er/ligger en skole i sentrum.

Hay muchas montañas en Chile.                         Det finnes mange fjell i Chile.

Merk at verbet estar også kan brukes om beliggenhet, men estar brukes sammen med substantiv i bestemt form og egennavn:

La escuela está en el centro.              Skolen ligger i sentrum.

Juan Carlos está aquí.                        Juan Carlos er / befinner seg her.

Noen verb finnes i litt spesielle konstruksjoner: De opptrer alltid sammen med et indirekte objekt. Det viktigste av disse er verbet gustar (behage): 

I eksemplene ovenfor er subjektet henholdsvis la casa og los libros, og gustar bøyes i samsvar med disse, altså i entall eller i flertall. 

Noen verb får vokalendringer (diftongerer) når stammevokalen er betont (har trykk). Dette gjelder verb av alle de tre kategoriene. Endringene kan være o > ue, eller e > ie: 

Legg merke til at 1. og 2. person flertall ikke får diftongering. Dette er fordi stammevokalen (e eller o) her ikke har trykk.

Andre verb med diftongering e > ie:

atravesar, calentar, cerrar, comenzar, defender, descender, despertar, entender, fregar, negar, nevar, pensar, perder, recomendar, sentar(se), querer, sentir(se), tener, venir

Andre verb med diftongering o > ue:

acordarse, acostarse, almorzar, contar, costar, doler, dormir, encontrar, oler, llover, morir, mostrar, mover, probar, recordar, rogar, soler, sonar, soñar, volar, volver

I tillegg diftongerer verbet jugar: u > ue.

Noen verb får vokalskifte (e > i). Stammevokalen -e blir til -i der denne har trykk, dvs. i alle former bortsett fra 1. og 2. person flertall: 

 Blant andre verb som bøyes slik, kan nevnes pedir, vestir(se), seguir, reírse, sonreír og freír.

For å uttrykke noe nært forestående, noe man skal eller tenker å gjøre, brukes verbet

ir + a + infinitiv av det verbet som uttrykker handlingen. Hjelpeverbet ir bøyes i person, tall og tid:

¿Qué vas a hacer en tus vacaciones?       Hva skal du gjøre i ferien?

Voy a trabajar y voy a ir a España.        Jeg skal arbeide, og jeg skal dra til Spania.

Spansk gerundium er en verbalform som uttrykker at noe pågår/ varer en viss tid. Den brukes ofte sammen med hjelpeverbet estar, og da kan den minne nokså mye om den engelske «ing-formen», når denne brukes med hjelpeverbet be. (She is singing.)

-ar-verb får endelsen –ando, mens –er-verb og –ir-verb får endelsen –iendo i gerundium.

¿Qué estáis haciendo?                                Hva driver dere med?/ Hva holder dere på med?

Estamos hablando y bebiendo café.           Vi driver og snakker og drikker kaffe.

De refleksive verbene kjennes igjen ved at de ender på se (seg) i infinitivformen, slik som på norsk (vaske seg). Merk likevel at det ikke alltid er sammenfall mellom refleksive verb på spansk og norsk. 

 *          Høflig form for ”du legger deg”, altså ”De legger Dem”.

**        Vanlig form for ”dere legger dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere legger dere” i Spania. Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika. 

Det refleksive pronomenet plasseres som direkte objektspronomen dvs. foran bøyde verb. Pronomenet hektes bak på ubøyde former, for eksempel infinitiv:

 Me lavo.                     Jeg vasker meg.

Voy a lavarme.           Jeg skal vaske meg.

Verbet tener + que + infinitiv uttrykker å måtte.

Tengo que estudiar.                          Jeg må studere.

Tengo que entrenar más.                   Jeg må trene mer.

Tenemos que leer el libro.                  Vi må lese boken.

Tenéis que levantaros temprano.        Dere må stå opp tidlig.

Perfektum på spansk og norsk brukes nokså likt. På norsk sier du for eksempel ”Jeg har spist mye i dag”. Når du sier ”har spist” eller ”har snakket”, bruker du presens perfektum.

Presens perfektum er en fortid av verbet som brukes for å uttrykk at hendelsen har en eller annen forbindelse med nåtida.

Presens perfektum dannes på norsk og spansk med hjelpeverb (har) og perfektum partisipp (snakket). På spansk bøyes hjelpeverbet haber (ha) i alle personer. Dette verbet brukes bare som hjelpeverb. Partisippet har felles form i alle personer, slik som på norsk. 

*          Høflig form for ”du har”, altså ”De har”.

**        Vanlig form for ”dere har” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere har” i Spania.

            Vosotros brukes ikke i Latin-Amerika.

¿Has comido mucho esta semana?                Har du spist mye denne uka?

Este año hemos vivido en Chile.                   I år har vi bodd i Chile.

Hoy he hablado mucho por teléfono.             I dag har jeg snakket mye i telefonen.

Pronomen plasseres foran begge verb, både hjelpeverb og hovedverb:

(Yo) lo he comido.                 Jeg har spist det / den.

(Yo) le he dado un libro.         Jeg har gitt ham / henne boka.

(Yo) me he lavado.                Jeg har vasket meg.

Når man på spansk ønsker å uttrykke at noe har pågått en tid og fremdeles pågår, bruker man ikke perfektum slik som på norsk. Dette kan uttrykkes på flere måter: 

Verbet llevar i presens + tidsuttrykk

¿Cuánto tiempo lleváis en Sevilla?                    Hvor lenge har dere vært (og er her ennå) i Sevilla?

Llevamos tres meses aquí.                             Vi har vært her i tre måneder (og er her ennå).

Verbet llevar i presens + tidsuttrykk + verb i gerundium

¿Cuánto tiempo lleváis estudiando Matemáticas?         Hvor lenge har dere studert (og studerer ennå) matematikk?

Llevamos dos años estudiándolas.                            Vi har studert det i to år (og gjør det ennå).

Verb i presens + uttrykket desde hace

¿Desde cuando estudiáis Matemáticas?                     Hvor lenge har dere studert matematikk?

Estudiamos Matemáticas desde hace dos años.         Vi har studert matematikk i to år (og gjør det ennå).

Hace + tidsuttrykk + que + verb i presens

¿Cuánto tiempo hace que estudiáis Matemáticas?     Hvor lenge har dere studert matematikk?

Hace dos años que estudiamos Matemáticas.            Vi har studert matematikk i to år (og gjør det ennå).

Acabar de + infinitiv

Med acabar de + infinitiv uttrykker man noe som nettopp har skjedd.

Merk at verbet står i presens, og at vi bruker perfektum på norsk.

Los alumnos acaban de escribir un resumen.           Elevene har nettopp skrevet et resymé 

Med acabar de + infinitiv uttrykker man noe som nettopp har skjedd.

Merk at verbet står i presens, og at vi bruker perfektum på norsk.

Los alumnos acaban de escribir un resumen.           Elevene har nettopp skrevet et resymé.

* Høflig form for «du», altså De.

** Vanlig form for «dere» i Latin-Amerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA)

* høflig form for «du», altså De.

** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)

Bare tre verb bøyes uregelrett i imperfecto:

* høflig form for «du», altså De.

** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)

Begge disse verbaltidene uttrykker fortid og blir som oftest oversatt med norsk preteritum. Når du ønsker å fortelle om en hendelse eller en tilstand i går, vil du som regel bruke enten indefinido eller imperfecto. De er imidlertid nokså ulike.

Indefinido brukes:

• Når man svarer på spørsmålet «Hva skjedde?»
• Om hendelse eller handling i fortiden innenfor et avgrenset tidsrom, om handlinger som inntraff på et bestemt tidspunkt, og /eller når man legger vekt på at handlingen er avsluttet
• Stikkord: Handling («action»), noe som inntraff

Ved indefinido legger man vekt på en handlings begynnelse, dens avslutning eller handlingen som en ferdig avsluttet helhet.

Imperfecto brukes:

• Når man svarer på spørsmålet «Hvordan var situasjonen?»
• Når man svarer på spørsmålet «Hva pleide å skje?»
• Om beskrivelser
• Om noe som er en bakgrunn eller en ramme for en hendelse
• For å uttrykke vaner i fortid
• Når man ikke vil rette oppmerksomheten verken mot begynnelsen, mot slutten eller mot at en hendelse er ferdig avsluttet
• Stikkord: beskrivelse, bakgrunn, ramme

Forskjellene mellom indefinido og imperfecto kan sammenliknes med et teater: Imperfecto er kulissene og lyssettingen, mens indefinido er det som foregår på scenen, selve handlingen i stykket.

Med preteritum futurum, eller kondisjonalis (condicional), uttrykker man vanligvis en framtidig handling sett fra fortiden. Condicional kan imidlertid også uttrykke noe hypotetisk, altså noe man tenker seg kunne skje.

Condicional dannes ved å legge endelser til infinitiven av verbet. Endelsene er de samme for alle verb (-ar, -er, -ir-verb)

* høflig form for «du», altså De.

** Vanlig form for «dere» i Latinamerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i Latinamerika)

Dijo que llegaría a las dos.                          Hun sa at hun ville komme klokka to.

¿Os gustaría ir a México?                            Ville dere like å dra til Mexico?

Si, nos gustaría mucho.                                               Ja, det ville vi like svært godt.

Noen verb får forandring i stammen (de samme som får forandring i presens futurum), men endelsene er de samme som i regelrette verb. Her er de i 1.person:

Futurum (futuro) brukes vanligvis for å uttrykke en framtidig handling. På norsk brukes både presens og futurum: Jeg kommer i morgen. Jeg vil / skal komme i morgen.

Futuro dannes ved å legge endelser til infinitiven av verbet. Endelsene er de samme for alle verb (-ar, -er, -ir-verb)

* høflig form for “du”, altså De

** vanlig form for «dere» i Latin-Amerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA)

Dónde viviréis en el futuro?                                    

Hvor skal dere bo i framtiden?

No sé, pero comeré muchas tapas y hablaré español. 

Jeg vet ikke, men jeg vil spise mye tapas, og jeg kommer til å snakke spansk.

Noen verb får forandring i stammen, men endelsene er de samme som i regelrette verb. Her er disse verbene i 1. person:

Decir – diré

Haber – habré

Hacer – haré

Poder – podré

Poner – pondré

Querer – querré

Saber – sabré

Salir – saldré

Tener – tendré

Venir - vendré

Spansk futurum trenger ikke bestandig å uttrykke framtid. Futurum kan også brukes for å uttrykke en formodning eller en antagelse:

¿Dónde estará tu hermano?              Hvor kan broren din være nå?

Ya estará en Chile.                           Han kan allerede være i Chile.

Mañana seguramente hará sol.          I morgen vil det sikkert være sol.

Pluskvamperfektum på spansk og norsk brukes nokså likt. Pluskvamperfektum er fortid av perfektum. Denne verbalformen uttrykker en handling som skjedde før en annen i fortid. På norsk dannes pluskvamperfektum av hjelpeverbet hadde + partisippet av hovedverbet. På spansk dannes den på tilsvarende vis: pretérito perfecto av haber + partisippet av hovedverbet.

* høflig form for «du har», altså «De har».

** vanlig form for «dere har» i Latin-Amerika og høflig form for «dere har» i Spania.

Cuando tú llegaste, ya habíamos terminado el proyecto.

Da du kom, hadde vi allerede avsluttet prosjektet.

Tenía 8 años y apenas había salido de mi pueblo natal.

Jeg var 8 år og hadde nesten ikke vært utenfor min fødeby.

Infinitiv er grunnformen av verbet og den verbformen du finner oppgitt i ordboka.

Det er ellers verdt å merke seg følgende:

Infinitiv kan både på norsk og spansk fungere som subjekt i en setning:

(El) decir adiós es siempre difícil.                        Å si farvel er alltid vanskelig.

Infinitiv kan på spansk brukes for å uttrykke en hendelse som skjer samtidig med

en annen. Ordet al (a+el) settes foran infinitiven.

Al salir de la escuela vimos el autobús.                  Da vi kom ut av skolen, så vi bussen.

Al llegar a casa siempre pongo mi                         Når jeg kommer hjem, setter jeg alltid på

música favorita.                                                    favorittmusikken min.

Merk: Denne konstruksjonen kan bare brukes når det er samme person som utfører

begge de samtidige handlingene.

Etter uttrykkene antes de (før) og después de (etter) brukes infinitiv:

Antes de volver a casa tomaron un helado.              Før de dro hjem, spiste de en is.

Regelrette verb:

Merk at –ar-verb får e-endelser, mens –er-verb og –ir-verb får –a-endelser, altså motsatt av ellers. Merk også at de ellers er nesten identiske med endelsene i presens indikativ:

¡Viva España!                                     Leve Spania!

Quiero que hables español.                Jeg vil at du skal snakke spansk.

Es triste que beban tanto.                 Det er trist at de drikker så mye.

Uregelrette verb:

En del verb er uregelrette i konjunktiv. Disse er de samme som er uregelrette i 1. person vanlig presens. Uregelmessigheten i konjunktiv blir også nesten alltid den samme som i 1. person entall i vanlig presens. Dermed beholder altså verb med diftongering eller vokalskifte i 1. person entall i vanlig presens dette i konjunktiv. Når det gjelder verbene nedenfor kan man for eksempel kjenne igjen bøyningene i tengo (jeg har), conozco (jeg kjenner) og digo (jeg sier).

Blant andre uregelrette verb i konjunktiv er:

Ser

Sea

Seas

Sea

Seamos

Seáis

Sean

Ir

Vaya

Vayas

Vaya

Vayamos

Vayáis

Vayan

Saber

Sepa

Sepas

Sepa

Sepamos

Sepáis

Sepan

Dar

Dé

Des

Dé

Demos

Deis

Den

Haber

Haya

Hayas

Haya

Hayamos

Hayáis

Hayan

Hacer

Haga

Hagas

Haga

Hagamos

Hagáis

Hagan

Bruk av konjunktiv i helsetninger

Helsetninger (eller hovedsetninger) er setninger som kan stå alene. På spansk brukes konjunktiv først og fremst i ledd- setninger, men i følgende tilfeller brukes konjunktiv i helsetninger:

1) Setninger som uttrykker ønske ("Leve Kongen!" o.l.)

¡Viva el Rey!                                                               Leve Kongen!

¡Vaya con Dios!                                                           Gå med Gud! (Gud være med deg!)

¡Ojalá (que) gane el Valencia!                                       Måtte Valencia vinne!

2) Setninger som uttrykker tvil (ofte setninger som begynner med kanskje)

Quizás apruebe el examen.                                          Kanskje jeg består eksamen.

Tal vez no pueda ir a la fiesta.                                      Kanskje jeg ikke kan komme på festen.

3) Forbud

¡No hables tanto!                                                         Ikke snakk så mye!

¡No beba (usted)  más!                                                 Ikke drikk mer! (De – høflig form entall)

4) Høflig påbud

¡Hable (usted)  más despacio!                                     Snakk saktere (De – høflig form entall)

¡Beban (ustedes)  menos!                                           Drikk mindre  (De – høflig form flertall)

Den spanske verbalformen imperativo brukes ved påbud eller oppfordringer når man er dus med den eller dem man oppforder:

Påbud

Noen verb er uregelrette i imperativ:

Ved påbud/oppfordringer til én eller flere personer som man er dis med, brukes konjunktiv-former.

* høflig form for «du», altså De

** vanlig form for «dere» i Latin-Amerika, og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA)

Ved påbud plasseres refleksive pronomen og objektspronomen etter verbet, dvs. at det henges bak på verbet:

(du)                ¡Cómelo!             Spis det!                  ¡Cállate!               Vær stille!

(dere)             ¡Cómedlo!            Spis det!                 ¡Levantados!         Stå opp!

(De)                ¡Cómalo!             Spis det!                 ¡Cuídense!             Vær forsiktig!

(høflig flertall/  ¡Cómanlo!           Spis det!                 ¡Sírvanse!             Forsyn dere!

flertall i LA)        

Konjunktivformer brukes i forbindelse med alle forbud/advarsler, enten  det er dus-form,  dis-form, entall eller flertall: 

Ved forbud plasseres refleksive pronomen og objektspronomen før verbet:

¡No lo comas!         Ikke spis det! (du)

¡No lo coma!          Ikke spis det! (De)

¡No lo coman!        Ikke spis det! (høflig flertall / flertall i LA))

Konjunktiv i leddsetninger

Leddsetninger er setninger som ikke kan stå alene. Det er først og fremst her konjunktiv brukes.

At-setninger

Konjunktiv brukes typisk dersom

• helsetningen uttrykker vilje/nødvendighet:

Quiero  que trabajes cada día.                            Jeg vil at du skal arbeide hver dag.

Es necesario que trabajes cada día.                    Det er nødvendig at du jobber hver dag.

• helsetningen uttrykker tvil/usikkerhet:

Dudo  que sea verdad.                                         Jeg tviler på at det er sant.

No creo que sea verdad.                                       Jeg tror ikke at det er sant.

Merk: Unntak:  Creer que med flere + indikativ:

Creo que es verdad.                                             Jeg tror at det er sant.

Piense que trabajas mucho.                                 Jeg synes at du arbeider mye.

Me parece que trabajas mucho.                           Jeg synes at du arbeider mye.

• helsetningen uttrykker følelse/subjektiv vurdering:

Me sorprende  que estés aquí.                              Jeg er overrasket over at du er her.

Es triste que no puedas venir.                               Det er trist at du ikke kan komme.

Når "som" viser tilbake på noe ukjent, ikke identifiserbart eller ikke eksisterende, brukes konjunktiv.  Ofte vil da relativsetningen inneholde et krav til det ordet som setningen viser tilbake til:

Busco un lugar que sea tranquilo.                                   

Jeg leter etter et sted som er rolig.

(Jeg vet ikke hvilket sted dette kan være, men det må være rolig.)

Necesitas una secretaria que sepa inglés.                           

Du trenger en sekretær som kan engelsk.

(Jeg vet ikke hvem denne sekretæren kan være, men vedkommende må kunne engelsk.)

Los alumnos que lo sepan deben levantar la mano.      

De elevene som vet det, bør rekke opp hendene.

(Man vet ikke hvem av elevene som kan vite det, eller om noen vet det i det hele tatt.)

Merk at man ikke vil bruke konjunktiv i disse setningene dersom det "som" refererer til er mulig å identifisere:

Tengo un piso que es muy tranquilo.

Jeg har en leilighet som er svært rolig. (Jeg vet om/vet det finnes et slikt sted.)

Tengo  una secretaria muy buena que sabe inglés.            

Jeg har en svært god sekretær som kan engelsk.   (Jeg vet om/vet det finnes en sekretær som kan engelsk.)

Los alumnos que lo saben deben levantar la mano.         

De elevene som vet det, bør rekke opp hendene. (Man vet om at noen av elevene kan dette.)

Litt mer om relative setninger

Quien (som) brukes bare om personer og først og fremst etter preposisjon:

La chica con quien me viste el otro  día se llama Clara. 

Jenta som du så meg sammen med forleden dag, heter Clara.

Son sus padres quienes pagan los gastos.                  

Det er foreldrene  hans/hennes som betaler utgiftene.

Quien  calla otorga. Den som tier, samtykker.

Merk: Quien kan også bety den som.

El que, la que, los que, las que brukes om personer og ting og særlig etter preposisjon. I noen tilfeller kan disse erstattes av el cual, la cual, los cuales, las cuales.

Ésta es la chica de la que te hablé.                       

Dette  er jenta (som)  jeg fortalte deg om.

Las películas en las que ha participado  Antonio  Banderas son muchas.               

Filmene som Antonio Banderas har spilt i, er mange.

Los amigos para los cuales compramos  las invitaciones no pueden venir.                                   

Vennene som vi kjøpte invitasjonene til, kan ikke komme.                                                                                         

Lo que tilsvarer norsk det som, noe som:

Lo que me preocupa  es el dinero.                                

Det  som bekymrer meg, er pengene.

Dice que tiene mucho dinero,  lo que/cual es mentira.    

Han  sier at han har mye penger,  noe som er løgn.

Donde tilsvarer norsk der (hvor), der (som):

La calle donde  vivo se llama Gran Vía.                                            

Gata der jeg bor heter Gran Vía.

Tre typer si-setninger:

• Objektivt utsagn: Si + vanlig presens (aldri konjunktiv)

Si tengo tiempo, te llamo.

Hvis jeg har tid, ringer jeg deg.

• Hypotetisk utsagn: Si + konjunktiv preteritum:

Si tuviera tiempo, te llamaría.                     

Hvis jeg hadde tid, ville jeg ringe deg.

Merk: I helsetningen brukes kondisjonalis.

• Irreelt utsagn (som strider mot virkeligheten): Si + konjunktiv pluskvamperfektum:

Si hubiera tenido tiempo, te habría/ hubiera llamado.      

Hvis jeg hadde hatt tid, ville jeg ha ringt deg.

Merk: I helsetningen kan man enten bruke konjunktiv pluskvamperfektum eller sammensatt kondisjonalis (2.kondisjonalis)

Era necesario que hablaran bien.

Det var nødvendig at han/hun/jeg snakket bra.

Noe creo que bebieras vino ayer.

Jeg tror ikke at du drakk vin i går.

No le gustaba que viviéramos tan lejos.

Han likte ikke at vi bodde så langt unna.

Merk:

• En huskeregel når det gjelder bøyningene i konjunktiv preteritum kan være at bøyningene er nesten like bøyningene i indefinido 3. person flertall (f.eks. hablaron, bebieron, vivieron).
• Det finnes også et annet bøyningsmønster for konjunktiv preteritum. Disse bøyningene ender på –ase og –iese. Verbet hablar bøyes da hablase, hablases, mens verbene beber og vivir vil bøyes henholdsvis bebiese, bebieses… og viviese, vivieses… Forskjellene mellom bøyningene –ara/-iera og –ase/-iese mht bruk og betydning er minimale.

I konjunktiv perfektum og pluskvamperfektum bøyes bare hjelpeverbet i konjunktiv:

* høflig form for “du”, altså De

** Vanlig form for «dere» i Latin –Amerika og høflig form for «dere» i Spania. (Vosotros brukes ikke i LA).

Dudo que hayas hablado con mi novio.

Jeg tviler på at du har snakket med kjæresten min.

Si hubieras tenido más dinero, te habrías ido de aquí.                                      

Hvis du hadde hatt mer penger, hadde du dratt herfra.

Buscaban hombres que hubieran vivido en Perú. 

De lette etter menn som hadde bodd i Peru.

Adverbielle leddsetninger som kan ha både konjunktiv og indikativ

Innrømmelse

Dersom  man ønsker å uttrykke noe man ikke har erfart eller ikke er sikker på, bruker man konjunktiv:

Leddsetningen kan innledes med

aunque                                                  selv om, skjønt

a pesar de que                                      til tross for at

A pesar de que estudie no aprobará.                      

Til tross for at han kanskje studerer, kommer han ikke til å bestå.(Altså: Uansett  om han studerer  eller ikke, kommer  han ikke til å bestå.)

Aunque llueva, partiré esta tarde.

Selv om det skulle regne, kommer jeg til å dra av sted i ettermiddag. (Jeg vet ikke om det kommer  til å regne, men jeg drar uansett.)

Merk: I forbindelse med et faktum brukes indikativ:

A pesar de que estudia no aprueba.

Til tross for at han studerer (og han studerer faktisk), består han ikke.

Aunque llueve ahora, partiré esta tarde.

Selv om det regner nå, kommer jeg til å dra av sted i ettermiddag.

Adverbielle leddsetninger innledes med subjunksjoner. Disse kan uttrykke tid, hensikt, årsak, måte, betingelse,  innrømmelse  eller følge. Setningene  kan deles inn i tre grupper:  De som alltid har konjunktiv,  de som aldri har det og de som kan ha det

Adverbielle leddsetninger som alltid har konjunktiv uttrykker hensikt

De kan innledes med

para que                                                       for at

a fin de que                                                  for at / i den hensikt at

Te lo explico bien para que te acuerdes.          

Jeg forklarer deg det godt  for at du skal huske det.

La invitamos a fin de que tú la conozcas.         

Vi inviterer henne for at du skal bli kjent med henne.

Dersom setningen uttrykker framtid, må den ha konjunktiv, ellers ikke. Leddsetningen kan innledes med:

cuando                                         når

en cuanto                                     så snart (som)

tan pronto  como                         så snart

hasta que                                     inntil

después de que                           etter at

el día que                                     den dagen som

Cuando llegue a casa, iré directamente a la cama.      

Når jeg kommer hjem, kommer jeg til å gå rett til sengs.

Los chicos beberán  hasta que se emborrachen.        

Guttene kommer til å drikke til de blir fulle.

Men:

Cuando llego  a casa los lunes, voy directamente a la cama.

Når jeg kommer hjem på mandager, går jeg rett til sengs.

Los chicos beben hasta que se emborrachan.

Guttene drikker til de blir fulle.

Merk: Etter antes de que er det alltid konjunktiv:

Siempre me duermo antes de que termine la película.

Jeg sovner alltid før filmen er ferdig.

I en passiv setning er ikke den som utfører handlingen subjektet i setningen. For å uttrykke passiv handling på spansk brukes verbet ser + perfektum partisipp:

Este cuadro fue pintado por Miró.

Dette maleriet ble malt av Miró.

Esta novela ha sido escrita por Cervantes.

Denne romanen er blitt skrevet av Cervantes.

For å uttrykke passiv tilstand på spansk, brukes verbet estar + perfektum partisipp:

El camino está bien alumbrado.

Veien er godt opplyst.

Las cartas ya están escritas.

Brevene er allerede skrevet.

Merk: vanlig passiv brukes lite på spansk. I stedet brukes man helst refleksive konstruksjoner med ordet «se».

• Ved refleksive verb:

Alberto se lava.

Alberto vasker seg.

• Med betydningen hverandre:

Se escriben.

De skriver til hverandre.

• Som indirekte objekt i stedet for le/les:

Se lo decimos.

Vi forteller henne det.

Ordet se kan også brukes for å uttrykke noe upersonlig, for eksempel uttrykk av typen «Dørene lukkes» eller «Det produseres». Dersom man oversetter disse setningene til spansk, må verbet stå i samme tall som subjektet:

Se cierran las puertas.

Dørene lukkes.

Se cierra la puerta.

Døren lukkes.

Oversettelsen til norsk ovenfor er den direkte oversettelsen av disse setningene. I praksis oversetter vi imidlertid ofte disse setningene til norsk med et upersonlig «man»: Man lukker dørene.

Setningen under er litt annerledes enn dem ovenfor, og her er det ikke bare mest praktisk, men også mest korrekt å oversette se til norsk med det ubestemte man.

En Alfas del Pi se ve a muchos noruegos.

I Alfas del Pi ser man mange nordmenn.

Det upersonlige man eller en uttrykkes vanligvis med se på spansk. Man kan også bruke uno eller 3. person flertall for å uttrykke noe upersonlig: 

Se dice que el presidente está enfermo.

Man sier at presidenten er syk.

Dicen que el presidente está enfermo.

De sier at presidenten er syk.

Uno no dice nada.

Man sier ingenting.

Merk:

• Dersom den som snakker er kvinne brukes una, ikke uno.
• Uno/una inkluderer den som snakker.
• Bruk av 3.person flertall ekskluderer den som snakker.

Pronomen plasseres foran begge verb, både hjelpeverb og hovedverb:

(Yo) lo he comido.                 Jeg har spist det / den.

(Yo) le he dado un libro.         Jeg har gitt ham / henne boka.

(Yo) me he lavado.                Jeg har vasket meg.

*          Høflig form for ”deg”, altså ”Dem”.

**        Vanlig form for ”dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere” i Spania.

            (Formen os brukes ikke i Latin-Amerika.)

I Spania er det vanlig å bruke le og les som direkte objekt om personer av

hankjønn. Dette gjør man aldri i Latin-Amerika.

Foran bøyd verb (untatt når konjunktiv brukes om påbud). Hektes bak på ubøyde former (infinitiv, gerundium og imperativ). 

¿Dónde pones los libros?        Hvor legger du bøkene?

Los pongo aquí en la mesa.    Jeg legger dem her på bordet.

Prefiero ponerlos en la mesa.  Jeg foretrekker å legge dem på bordet.

Voy a ponerlos en la mesa.     Jeg skal legge dem på bordet.

Når man har både et bøyd verb og en infinitiv, kan objektspronomenet alternativt settes foran begge verbene. Dette medfører ingen forskjell i betydning:

Los voy a poner en la mesa.   Jeg skal legge dem på bordet.

Indirekte objekt forteller hvem eller hva noe skjer til fordel eller skade for:

*          Høflig form for ”deg”, altså ”Dem”.

**         Vanlig form for ”dere” i Latin-Amerika og høflig form for ”dere” i Spania.

            (Formen os brukes ikke i Latin-Amerika.)

María da un regalo a su madre.                   Maria gir en gave til sin mor.

Le da un regalo.                                          Hun gir henne en gave.

Plasseres som direkte objektspronomen.

             IO     DO                                                            IO      DO

María     me     lo    da.                              María      gir    meg    den.

Når begge objektspronomene står i 3.person, blir de indirekte objektene le eller les forandret til se:

             IO      DO                                                        IO                DO

Maria      se      lo     da.                             María gir    ham/henne   det/den.

Se er her altså ikke et refleksivt pronomen, men et indirekte objektspronomen som erstatter le (ham/henne) eller les (dem). Når le eller les etterfølges av lo, la, los eller las, forandres de indirekte objektene le eller les til se.

Konjunksjoner og subjunksjoner er ord og uttrykk som brukes for å binde

sammen ord eller grupper av ord. Her er noen av de vanligste: